Jeg har blitt mamma.

Ja, jeg vet det høres dumt ut men det føltes nesten sånn når sønnen min oppdaget unger i akvariumet. De siste fiskene jeg kjøpte var 2 black mollyer med spessielle haler. Ho må ha vært gravid når jeg kjøpte ho. Jeg har tellet til 6 unger, og de har overlevd ved å bli sugd inn i pumpa, og spist seg store nok til å ikke bli mat til de andre fiskene. Jeg vet ikke om det er flere i pompa men får vel sjekke det snart. Veldig gøy!

Mandag ble det ikke noe trening på oss. Det var kaldt og jeg valgte og heller gå en lang tur i skogen. Denne runden har jeg ikke gått siden jeg hadde Otis her. Da begynte jeg å tenke på han selvfølgelig og fikk klump i halsen og tårer i øynene. Har en hund først fått plass i mitt hjerte så kommer den aldrig ut igjen. Sånn er det bare.

Vesla og Otis har faktisk ganske mye til felles. Begge er kosegriser som elsker å ligge oppå oss i sofaen og begge to er spinnville og hyperaktive ute. Nå tror jeg faktisk at Vesla springer like fort som Snuppa. Det ser ut som ho tar Snuppa på spurten, men ikke på utholdenheta selvfølgelig.

På kvelden hadde jeg planer om å trene på fotballbanen men der var det for fult av fotballspillere så da ble det en tur på jordet istedet.

Tirsdag fikk jeg litt hjelp av oppdretteren til Otis med å fylle ut påmeldingsskjema til MH. Takk for hjelpen. Så om alt går som planlagt så skal Vesla på MH i Uddevalla den 18. juli. Dette blir spennende for oss begge for jeg har heller aldrig vært med på en MH.

I går våget jeg meg ut i Pærnes siden vi har fått litt snø siden sist jeg var der. Det var isete på veien der nå også men mye bedre ennn sist. Vi gikk en deilig tur og kosa oss skikkelig.

På ettermiddagen dro vi bort på fotballbanen og trena. Da gikk apporteringa selvfølgelig ikke like bra  med Vesla. Men etter et par forsøk uten belønning så husket ho det.

Nå venter jeg veldig på og få startet med Snuppa i kl.3 og derfor føles det veldig lenge til april.

Jeg sjekket bloggen min fra i fjor for å se når våren kom. Da fikk jeg en lite nedtur når jeg så at vi hadde mye snø helt til slutten av marsj. Men jeg er stadig opptimist og håper at den kommer tidligere i år.

Uansett så er dagene mye lengere og lysere allerede og det kan ingen ta fra oss. Er ikke det vår så vet ikke jeg.